Kjetil Jansrud ble ikke født med ski på beina

Foto: Jeff McIntosh/The Canadian Press via AP

Kjetil Jansrud er født i Stavanger i 1985 og er en verdenskjent alpinist. Han var, i motsetning til hva mange kanskje tror, ikke født med «ski på beina», og han var heller ikke spesielt interessert i å kjøre skirenn da han var liten.

Han er født som nummer to i en familie med fire barn. Han bodde sine to første leveår i Randaberg, som er en liten by utenfor Stavanger. Kjetil Jansrud var en av de norske utøverne på landslaget som konkurrerte i parallellslalåm i Holmenkollen 1. januar 2018.

Kort etter at han fylte tre år, flyttet familien til Vinstra, som ligger omtrent én time nord for Lillehammer. Det skulle vise seg å være avgjørende for hans skikarriere. Han fikk sine første langrennsski da han var tre år, og etter det har han omtrent vært limt fast til alt som er laget av tre og kan brukes på snø.

– Jeg var helt normal og akkurat som alle andre barn på min alder. Bortsett fra treningen, da, sier Kjetil Jansrud.

Kjørte 200.000 km til og fra trening

Kjetil gikk på skolen som alle andre, men den eneste forskjellen var at så fort leksene var unnagjort kjørte han av gårde med pappaen sin til trening. Det kunne være fotball, badminton, judo – fokuset var å gjøre mye forskjellig da han var liten, noe Kjetil er takknemlig for i dag.

Han fikk sine første slalåmski da han var sju år, på samme tid som det var noen entusiastiske sjeler i Vinstra-området som bestemte seg for å starte alpinklubb. Faren til Kjetil var en ekte sportsfanatiker, bestemt seg for at dette var smart å teste. Dette ble starten på flere år sammen med andre skikjørere og trenere. Klubben heter Peer Gynt Alpintklubb. Sammen med Amund Rudi, startet pappaen til Kjetil klubben fra «scratch». Etter hvert skulle klubben vise seg å fostre mange av utøverne på landslaget.

Årene etter at Kjetil hadde fått sine første slalåmski ble tilbragt på trening på Gålå. Det er omtrent 25 minutters kjøring unna Vinstra. Trening utviklet seg til konkurranser. Kjetil husker spesielt godt familiens Peugeot J5 – en slags minivan som ble kjørt ca. 300.000 km, og hvor Kjetil selv anslår at omtrent 200.000 av dem ble kjørt i forbindelse med trening og konkurranser.

Et tøft møte med skikjøringen

Som 14-åring hadde Norges Skiforbund valgt ut noen av de flinkeste unge utøverne i Norge til en konkurranse som het «Trofeo Topolino» i Italia. Det er fortsatt en anerkjent konkurranse, og ansees som et slags verdensmesterskap for unge utøvere.

– Jeg tror jeg mistet skia i storslalåmen, og jeg kom ikke helt til mål i slalåmdelen, så på mange måter var det et tøft møte med internasjonal skikjøring. Men, det var en start, sier Kjetil Jansrud.

Hvis vi skyter fart og ser på hva som skjedde i 2006, befinner vi oss i OL i Torino i Italia. Årene før dette hadde han vunnet Europacupen, slalåmcupen, stor-slalåmcupen og totalcupen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SESTRIERE, ITALIA, 2006. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX

– Jeg var on top of my game, og følte meg uslåelig. Jeg hadde en fjerdeplass i slalåm fra Beaver Creek den sesongen og lå som nummer 17 i slalåmcupen i en alder av 20 år, sier Kjetil.

Men, denne sesongen skulle ikke gå helt som planlagt likevel.

Fikk en viktig lærepenge

Han fikk ikke resultatene han ønsket seg i OL. Han endte som nummer 10 i kombinert-delen, som var som forventet. Dessverre klarte han å brekke tommelen under storslalåmen. Det var et komplisert brudd og han måtte forlate OL-leiren, fly hjem samme kveld for en operasjon morgenen etter i Norge. Det avsluttet sesongen for ham, men i starten av juni var han tilbake på trening igjen.

– Jeg trente hardt og mye for den neste sesongen, bestemt på at jeg skulle ta igjen for det tapte på slutten av sesongen. Men jeg fikk en viktig lærepenge – ikke forhast deg, sier Kjetil Jansrud.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SÖLDEN, ØSTERRIKE 20171029. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Han fikk en skade i ryggen i september samme året.

Skadene har lært ham mye

– Jeg var livredd og prøvde å gjøre alt mulig for å prøve å komme tilbake så fort som mulig. Men på slutten så måtte jeg stå over hele den sesongen, og helt til oktober året etter. Skader er liksom alltid noe som skjer med andre utøvere og ikke meg. Jeg hadde ikke vært skadet før, og den brukne tommelen jeg fikk i Torino var en lite tilbakesteg, men ikke noe jeg så på som en skade, forteller Kjetil.

I årene som fulgte kjempet Kjetil seg tilbake, til tross en rekke andre skader.

– Uansett hvilken måte du ser på det, har skadene lært meg mye og jeg er glad for å ha opplevd det. Det har gitt meg et solid fundament for å ta gode avgjørelser og ikke minst gode historier, sier Kjetil Jansrud.

Dette er hentet fra Kjetil Jansruds biografi på hans egen blogg. Les hele innlegget på engelsk her: https://kjetil-jansrud.com/biography/

Våre samarbeidspartnere

Internasjonale Sponsorer

Hovedsamarbeidspartnere

Samarbeidspartnere